Visjon

 

Hver dag våkner jeg til en alarm...

... stryk det.

Hver dag våkner jeg til en ny dag.

Med andre ord våkner jeg kanskje opp til en ny mulighet. Jeg har skjønt at en mulighet ikke alltid er positiv bare fordi at den er mulig.

Det er mulig å drepe et menneske på to sekunder med en pistol som er mulig å få kjøpt for en mulig pengesum.

... Det handler kanskje om hvordan du ser på det, og det er poenget mitt i dag. Perspektiv.

      

                    Så i natt før jeg legger meg skal jeg visualisere en bedre dag i morgen; med mer fremgang og en større energi for produktivitet. En innstilling som en bønn. Gi meg solskinn som treffer øyelokk når jeg sover, en telefon med ønskede tilbakemeldinger, og et vakkert smil hvis det finnes der ute.

Jeg finner ut at en tanke ikke er fullført før jeg ser den, og jeg kan ikke se hva jeg føler med mindre jeg skriver det ned. Og så lenge jeg skriver om meg, er jeg ærlig mot meg selv. Jeg visualiserer en følelse med tekst og ord.

Du og jeg har mye til felles; vi vil alle være lykkelige og oppnå suksess. Om det er i å være en god venn, arbeider, ektefelle, sønn, rik eller berømt er din egen prioriteringssak, men uansett hva du gjør -  visualiser suksess. Jeg er ikke tilhenger av ”the secret” eller andre filosofier utenom der ting faller logisk sammen. Så slutt å se et halvtomt glass, og se på det annerledes. Du sier at du ikke vet hva du skal gjøre med livet, jeg gratulerer deg med å si at du er velsignet med et blankt ark. Du kan fylle det inn med hva du vil.

  

                    Din psykiske evne til å definere noe er preget av omstendighetene dine. Vi som bor i omstendigheter med olje, fest, og kebab. Uten jordskjelv, opptøyer, dikatorer eller krig, kan heller irritere og definere oss over de mindre ting. Der du ser et tomt skap med bare nudler, knekkebrød, og tunfisk ser en familie i mitt hjemland en ny dag med mat til å overleve.

Sky is the limit. Jeg skyter mot stjernene og håper på å treffe månen så jeg kan skylle over som bølger fra flo og fjære. Om ikke så høyt, så ser jeg hvertfall meg selv smile gjennom hva faen.

People are just as happy as they make up their minds to be - Abraham Lincoln

   

   Alle bilder er tatt av eller i samarbeid med Aon R. Naqvi  

De sier at det er synd. Fordi at vi smiler, men ikke sammen. Fordi at vi vokser, men fra hverandre. Vi drømmer, og våkner opp alene. Vi tenker på hverandre, men ikke på samme måte lenger. Fra tanker til ord og videre en realitet. Når begynte vi å tenke annerledes? Allmektige tid som kan forandre hvordan vi tenker, hvordan vi ser ut, puster og leger sår. Selv den forandres. Og som et klokkeslett, så er det noen ting som går rundt og kommer tilbake. Men som en dato er det noen ting som passerer og forsvinner. Når en bra kveld ender lurer jeg på om den kommer tilbake. Når følelser gjør meg kald, lurer jeg på om de kommer tilbake.

På et tog til Larvik. For å få en følelse tilbake, drar jeg til stedet jeg våkna for å få perspektiv på drømmen jeg flytta vekk for oppnå. Jeg var aldri en skribent når jeg dro herfra, alt jeg visste var at jeg skulle gjenspeile det jeg ser og føler. Alt jeg har er en penn, for noen bærer den ingen verdi om den ikke er av diamanter. Jeg ser et budskap, et talerør, mine tanker. For alt jeg vet har blekket beskrevet mer av meg enn det et speil noen gang har, for alt jeg vet ville jeg vært en annen person uten den. Jeg fant ut at jeg skulle deles disse tanker, dokumentere verden jeg ser, for hvem vet når den forandre til noe ugjenkjennelig. Tid, venner, familie, ekser, blikk, rykte, glede, sorg, varme, kulde, dette sekundet, denne dagen, denne kjærligheten. Jeg griper det så godt jeg kan, for hvert øyeblikk jeg kan. For hvem vet om jeg aldri får denne følelsen tilbake. 

Når jeg tapper meg selv for ord med livsfilosofier så lurer jeg noen ganger på om det finnes flere igjen. Men om ikke lik, gjenvinnes inspirasjonen. Kanskje det er det som får meg til å sette pris på det, for jeg vet aldri om/når det forsvinner eller kommer... Hvis skribenten i meg virkelig er der så lenge jeg lever, så hva blir mine siste ord? Jeg vet ikke når jeg skal dø. Og det holder flammen i meg til å gjøre hvert ord like viktig. Hver dag like viktig, for jeg har lært at når kjærlighet ender, kommer det aldri tilbake på samme måte. 

Litt for ærlig...

Jeg finner de fleste jenter til å være en drøm. Så iblant, noen ganger hver dag, noen ganger hver helg, treffer jeg drømmedama mi. Hun smiler når hun møter meg, rekker opp hånden og sier hva hun heter. Det hender til og med at første spørsmålet er hennes, du vet, der hvor samtalen startes og du finner ut at dere har truffet tonen. Tonen fortsetter i kveldens melodier og det rimer som om det er en sang. Det hender at vi kysser. Andre ganger, andre jenter, snakker heller om typen sin med for mange øyeblikk imellom hvor vi holder på å kysse. Men vi kan ikke. Hun er ikke sånn, og jeg vil ikke at hun skal være sånn heller.

Rett etter en breakup, eller til og med lenge etter en slik hendelse, er det vanskelig for flere av oss å drømme. For de av oss som virkelig brydde oss, for de av oss som fortsatt tenker tilbake selv om vi aldri villet dra tilbake. For de av oss som ikke ønsker denne følelsen av tomhet, og for de av oss som føler at senga er for stor. Og når vi først begynner å drømme, så merker vi oss selv å våkne opp litt for tidlig, allerede dagen derpå. Det blir liksom aldri det samme igjen. Jeg ønska det gjorde, men disse ”ønsker” oppfylles bare noen ganger i drømmene. Så i virkeligheten, realiteten, sitter jeg her, på mitt rom og ønska drømmen varte litt lenger.

Jeg er ærlig, fordi at veldig få er det. Jeg drømmer for å nå opp til skyene. I virkeligheten ville det å nå opp til skyene ført til at man måtte ned på jorda igjen. I dag føler jeg for å bli der.

Så hvor er du? Drømmen min. Man skulle tro at en skulle få avsmak fra kjærlighet, men selv om min forrige forrett gav meg matforgiftning så er jeg fortsatt sulten. Jeg håper jeg treffer deg en dag, men for nå, finnes du ikke i min bevissthet. 

                   I bakgrunn av bønnerop, 200 000 pakistanere og muligens flere arabere. Basar, stedet der aladdin ble oppfunnet, lukten av geiter, kyllinger, shawarma og typisk parfyme for hellige steder. Side om side med en søster jeg ikke har sett på over 2 år og en følelse av tilhørighet på et fremmed sted. Indre ro, til tider tårer i øynene, ofte smil omkring ansiktet, hendene holdt fast til et sted menneske har utnevnt som himmel på jord. Det er vanskelig å vite hva jeg skal føle, men jeg vet at jeg føler mye.

Dagene passerer og jeg ser en realitet av fattigdom som jeg bare besøker, men som andre lever i. Til tider er simplisiteten vakker, til tider bare veldig trist. Jeg lurer på hva de tenker når de ser på meg. Noen ganger er blikkene fylt med grener av hat og håp, en rar blanding. Kanskje jeg kan hjelpe dem. Jeg gjør mitt beste.

Til tross for steiner mot ansiktet, basketak og kommentarer som jeg forstår av bare kroppspråk, føler jeg ikke for å dømme et folk, selv om det bare skulle gjelde fra slumområde til slumområde. Gud forby om jeg skulle dømme et folkeslag. Jeg forstår frustrasjonen, jeg skjønner deres sinne mot verden, en fattig manns ignoranse er ofte perspektiv på et skille mellom hvem som vil dem godt og ikke godt. Når jeg ikke klarer å stole på mennesker ut av mitt eget lille møte med kalde skuldre, er det ikke vanskelig å tenke seg hvilke mursteiner disse barna bærer som bagasje. Innsikt.

Jeg reiser fra sted til sted. Huler, fjell, 600 trappetrinn med utsikter utover hele Damaskus. Stedet hvor det første mordet i menneskets historie tok sted - verdens første åsted et sted mellom Libanon, Syria og Israel. Huset til Adam, hulen der 40 profeter gjennom tidene har besøkt. Steiner som enda blør, følelser som enda lever, slottet til ”herskere” som drepte, slottet til konger som slåss imot for å vise verden rettferdighet. Det er vanskelig å vite hva jeg skal føle noen ganger, men det gir meg en klar utsikt på hva som ikke er verdt å tenke på. Prioritet for pensum til tankens skolegang. Jeg elsker å reise.

Da har det gått noen dager plutselig. Fem dager ut i et nytt år finner jeg ut at jeg egentlig ikke har satt meg noen nyttårsforsetter,istedenfor har jeg heller lagd meg en innstilling. En forsett er ofte som en diett, du mister den med tiden. En innstilling er en holdning, det er som trening, og det forblir når det setter spor på kroppen.

"The power of imagination makes us infinite. – John Muir"

Et nytt år, et nytt år, et nytt år. Hver gang gir det meg nytt håp. Jeg smiler ekstra mye, og i år har jeg ekstra mange grunner til det. Styrken i meg føles uovervinnelig. Tanken i meg er fri. Motgangen er stor, men motet i brystet er større. Jeg tapte men jeg vant, for jeg hadde aldri lært det jeg kan, uten de tårer som rant. Min lærdom er større enn din dom, livets dom. Som en historie fylt med smerte, Jesus på et kors, Judas' forræderi - Kristendom. Som når du mister ledetråd og føler deg borte i livet, som å lede et folk i en ørken, Moses - Jødedom. Verden. Realitetens dom. Striden for sannheten, fredelig budskap misforstått med onde baktanker, Islams dom. Alle store historier, alle store budskap, alle vanskelig sannheter kom frem via lidelse og kjærlighet. Lærdom og visdom kommer etter en kamp - 2010.

"Jeg nølte i 33 år med å bedømme ondskap. Raseriet måtte jeg lære fra bunnen av alt jeg eide gikk tapt - Freddy Fjellheim"

Mine nyttårsinnstillinger går ut på å skape himmel for de som har gått gjennom ufortjent helvete, og skape helvete for de som sitter i et ufortjent paradis.  Avdekke alle de "kule" menneskene vi ser her omkring. Skille de talentfulle, fra de som bare er søte og løse. Det er ikke hat, men det er rettferdighet, du høster som du sår.

"Try not to become a man of success but a man of value. – By Albert Einstein"

Det finnes to type mennesker i livet ditt som er verdt å beskrive; de som får deg til å smile,og de du ønska kunne fått deg til å smile. Jeg kan ikke sitte å håpe på at du en gang blir den jeg vil at du skal bli, fordi at du er den du er. Derfor skal jeg behandle deg som du handler. Jeg har slutta med ønsketenkning. Fremtiden er nå og året er mitt. Hvis du slår meg, slår jeg deg tilbake - jeg kan ikke vurdere dine tidligere eller fremtidige gode handlinger. Du får som du gjør. Når jeg sier at dette året er mitt så mener jeg ikke dette på en egoistisk måte, mer med tanken av at "verden er din". Så kjør, og ikke snakk om motorveien med mindre hjulene spinner.

"The world is yours - Nas"

Trene, spise sunnere, jobbe mer, fysisk stresse mer enn å psykisk stresse. Smile mer, ha mer medlidenhet til de uskyldige og bære mer MOT mot de skyldige. Rak i ryggen, lang i skyggen. Prioritet, konsentrasjon, fokus, balanse, og et ubetinget smil. Skap deg øyeblikk for livet, det er greit. Men legg merke til at de forblir der faktisk for resten av livet ditt, så er dette virkelig slik du vil at du vil huske deg selv?
Ya Ali Madad, jeg takker for livet jeg er velsignet og hva det lærer meg.

"For yesterday is but a dream
And tomorrow is only a vision
But today well lived makes
Every yesterday a dream of happiness
And every tomorrow a vision of hops
Look well, therefore to this day."
-Sir William Osler

Godt Nytt år!

Jeg tar dype åndedrag.

Hvert åndedrag etterfølges av at jeg mister pusten når jeg tenker på positive og negative erfaringer fra året som har passert. Jeg ser tilbake på folk som fikk meg til å smile, gråte, grynte, le. De som motiverte, inspirerte, og irriterte.  Uansett, til tross for hva slags erfaring det var, så lærte jeg mye.

Jeg takker gud for at vi overlevde nok et år. Tid er som en gave, en gave som leger sår, en gave du kan bruke på de du bryr deg om, og som et bilde som vi ser tilbake på er minner skapt av tiden vi ser tilbake på. Så kjære skaper, gud, jeg takker for muligheten til å se en ny dag inn i et nytt år. Jeg takker for ny jobb, nye erfaringer, opplevelser, minner og mennesker.

Med all prat om minner tenker jeg selvsagt mye på venner og familie. Jeg har ikke satt nok pris på dere som jeg føler jeg burde. Dette gjelder slutten av 2010. Jeg falt i en periode, og en grop som ble vanskelig å grave seg ut av. Jeg trakk meg tilbake fordi at sanden fra min egen grop dro andre ned i søla. Jeg beklager og vil bare si at jeg elsker dere. Jeg takker for de skuldrene som var der når dagene var tyngst, de ryggradene som løftet meg når min egen svikta, og de armene som gav meg en klem i glede. Dere vet hvem dere er. Og det beste av alt er hvordan jeg ser den dere er,  dere betyr verden.

Jeg ser på livet som fullt, men jeg ser på meg selv som tom, en mulighet til å fylles. Jeg ser at verden er vakker, men jeg vet at det vakre kan være stygt, utseende og indre. Jeg vet at fremtid er lys, og jeg forstår at for å få en ny dag må det bli mørkt iblant, så jeg smiler med en klump i halsen. Jeg løfter tunge steg, for jeg vet at motstand styrker beina, neste steg. Jeg har lært, men ikke alltid akseptert. Jeg har f. eks lært om kjærlighet men jeg har også lært om hat. Jeg har ikke kunnet akseptert koblingen mellom de begge. Hat, kjærlighet, begjær, avstand. Jeg har ikke kunne akseptert hvor kald verden er, jeg har ikke kunne akseptert falske mennesker, men jeg har lært hvem de er.

Jeg har lært enormt mye, men jeg er glad for at dette året er ferdig. Den siste måneden i året tok jeg meg tid til å bli ferdig med de tingene som hang over meg. Halvstekt mat smaker ikke godt, ain’t no such thing as halfway crooks, ingenting halvveis i livet funker. Du kan ikke leve og angre. Men likevel kaster vi oss inn i situasjoner vi ikke liker. Når du gjør  et lovbrudd så tenker du aldri på at du egentlig bare kaster deg selv i fengsel. Akkurat på den måten så ønsket jeg aldri noen noe vondt, jeg ønsket ikke å havne i de tanker, men med respekt for meg selv var valgene mine nødvendige. Jeg liker ikke, men jeg angrer ikke. Jeg er bevisst. Jeg er ikke dum. Men jeg føler, og derfor er jeg.

Kjære gud, ta godt vare på oss i 2011, takk for et lærerikt år. Godt Nytt år!

Sometimes...

Sometimes I wonder what life's about

Sometimes I wonder why the lights are out
Sometimes I wonder why I like to shout
Sometimes I wonder, what the lies are about
Sometimes I see things I shouldn't have seen
Sometimes I wonder why, I'm a hood and a fiend
Sometimes I look at what I've become and cry
Sometimes I, get on that BULLSHIT and be ready to die
Sometimes a nigga that's yo' man might get it
Sometimes even though it's sweet, if you ain't wit it
Sometimes the pain is too much to BEAR
Sometimes it RAINS too much to care
Sometimes if you, don't watch yo' back it'll cost you
Sometimes you wonder, who would give a FUCK if they lost you
Yet sometimes the sun shines around the clock
But sometimes it's dark, and hell is hot