Dagens Ord - Kapittel 1

Bismillah ir-rahman ir-rahim.

Ikke alle dager er like, og ikke alle rutiner forblir rutiner pga. dagenes variasjon. Livet... opp og ned. Dagenes frustrasjoner som vi møter på i form av moralske problemstillinger. For lite tid, for mye tid, eller bare god gammeldags mentalt stress over gjeld, damer, og om du har fått for mye fravær fra skolen. Noen ganger skjer det til og med noe ekstraordinært kjipt, som får dagene til å bli... litt vanskeligere. Moren min lærte meg å holde meg sterk, og faren min lærte meg å aldri gi opp og fortsette å jobbe meg oppover.

Men likevel er det ikke alltid så enkelt, og jeg vet at vi mennesker, spesielt medmennesker, kan føle nettopp denne følelsen jeg snakker om. Derfor overrasker jeg meg stadig over holdninger og overlegenheten som preger personligheten til visse mennesker.

Det finnes to type mennesker vi alltid kommer til å møte på. De vi velger å møte og de vi ikke velger å møte. Det kan være at du avskyr en du jobber med, går I klasse med, t.o.m. noen som er I din vennekrets som du eeegentlig aldri “click’a” helt med. Sannheten er at vi er en del av hverandres hverdag, så hvorfor ikke gjøre den en smule bedre. Jeg sier ikke at man skal overdrive det og putte på en falsk fasade, men heller svelge dritten vi prøver å snakke, ikke skape, spre eller forårsake rykter, og ikke minst ikke nedverdige folk av de feil grunnene. Ikke spør den du jobber med hvorfor han skulka jobben sist, bare sånn at du kan fortelle folk hva du hørte og hvordan du tror at den personen lyver og vil få sparken. Karma er ikke blind, men gossip er ofte det.

Det er nettopp derfor vi må holde oss psykisk stabile og overleve den mentale stressen vi går gjennom ved å vite at de fleste andre flyter I samme båt og er bekymret for å synke.

Det er nå vi former livet til å kunne identifisere oss med hvem vi er, eller hvordan vi er. La oss ikke ødelegge denne prosessen for hverandre. Dagens ord og dagens første mål bør begynne å bli optimisme, forståelse, ærlighet, motivasjon og realisering av tanken på at vi preger hverandre som medmennesker. Har du noen gang tenkt på at du kanskje utgjør en del av hverdagen til personen du sitter ved siden av på trikken. Den du sitter ved siden av på skolen, eller som du kjøper mat av I kantina. Smil.

Forandring starter med oss selv. En smart mann sa en gang at forandring starter når vi innser at vi trenger en forandring, å kunne si det og forme forandringen til noe godt.

Takk for din tid :)