The unexamined life is not worth living - Socrates

fredag 30. juli 2010

Ønsker...




















Det er ikke uvanlig å bli spurt om hva en ønsker seg til bursdag. Det er ikke uvanlig at man ikke vet hva man skal svare. Spørsmålet er simpelt og tanken er omfattende.

Jeg ble nylig 21 år.

Jeg ønsker at foreldrene mine aldri trenger å jobbe igjen, at jeg kan være en sterk nok forsørger til å kunne gi dem livet de fortjener. Jeg ønsker at  lillesøsteren min var i Norge som før, med sine håndlagde men verdifulle gaver. En dag ønsker jeg å se alle rundt meg i lyset av suksess, og måtte alle deres bekymringer løse seg for det beste.

Med hånda på hjerte og et smil omkring mitt ansikt, ønsker jeg en like bra feiring og like bra venner for hvert år til jeg dør. Med andre ord ønsker å beholde de jeg har, og en dag finne de jeg mista. Huske de jeg har glemt, og glemme de/det jeg ikke vil huske. Sikte mot stjernene, men vite at det finnes noe forbi dem. Holde bena på bakken, men fly til toppen.

Jeg ønsker men jeg ber, ber mens jeg ønsker. Håper og motiverer, innser men gir ikke opp. Jeg ønsker at jeg kunne vært personen som snakker til dere. Når jeg skriver det jeg skriver, hender det at jeg snakker til meg selv.

Når jeg først skal ønske, så kan jeg dra det veldig langt. Ønske meg å kjøpe opp Apple, ha 247 koner og 50 milliarder i timelønn. Verdens herredømme og evig liv. Men det føles ikke riktig, fordi at ingenting tilsier at det er mulig. Ditt ønske er ditt håp, og håp er en positiv vri av en pågående hendelse. Eksempel; ”jeg håper Pakistan vinner VM i cricket” eller ”jeg håper jeg består eksamen”. Muligheten ligger der, så vi håper. Urealistiske forventninger skuffer. Så jeg ønsker å gripe de mulighetene jeg ser, med mindre jeg møter på en blå mann stigende ut av en lampe.

Så lenge det finnes en vei, ønsker jeg å kjøre til hjulene faller av. Så lenge mine venner lever, ønsker jeg å stå ved deres side. Så lenge dagen derpå kommer, ønsker jeg å gjøre mest mulig ut av den. Ting kunne alltid vært bedre, men de kunne også vært verre. Så jeg legger det i naturens hender, og jobber for å strekke meg mot sola etter regnværet.

Nok et år, takk gud.

Takk for et fantastisk år.

1 kommentar: