The unexamined life is not worth living - Socrates

fredag 29. oktober 2010

Kjære gud...

Jeg har ikke stort annet enn å kalle det for vakkert. Rap representerer en unik lyrisk kunst som leverer budskap like sterkt i et album som kapitler gjør i en bok. Måten å kommunisere på utvikles, derfor går vi i historien fra bilder til film, et bilde er verdt tusen ord, så vi malte tusen bilder. Slik som alle filmer inneholder også hiphop mange komedier, drama, action, romanse, og abtrakte varianter. Du velger klart det du liker selv, smak og behag! Denne traff meg idag...





Dear God, I’m trying hard to reach you
Dear God, I see your face in all I do
Sometimes, it’s so hard to believe it…
But God, I know you have your reasons

They said he’s busy hold the line please
Call me crazy, I thought maybe he could mind read
Who does the blind lead?
Show me a sign please
If everything is made in China, are we Chinese?
And why do haters separate us like we siamese?
Technology turning the planet into zombies
Everybody all in everybody’s dirty laundry
Acid rain, earthquakes, hurricane, tsunamis
Terrorist, crime sprees, assaults, and robberies
Cops yellin’ stop, freeze
Shoot him before he try to leave
Air quality so foul, I gotta try to breath
Endangered species
And we runnin’ out of trees
If I could hold the world in the palm of these
Hands, I would probably do away with these anomalies
Everybody checkin’ for the new award nominee
Wars and atrocities
Look at all the poverty
Ignoring the prophecies
More beef than broccoli
Corporate monopoly
Weak World economy
Stock market topplin’
Mad marijuana oxycotton and klonopin
Everybody out of it?

Why is the world ugly when you made it in your image?
And why is livin’ life such a fight to the finish?
For this high percentage
When the sky’s the limit
A second is a minute, every hour’s infinite

Dear God, I’m trying hard to reach you
Dear God, I see your face in all I do
Sometimes, it’s so hard to believe it..

lørdag 23. oktober 2010

Qualitytime presenterer Joe @ BLÅ!

 


Førstkommende mandag får vi besøk av selveste Rnb-sensasjonen Joe. Konserten går ned på Blå og anbefales på det sterkeste til alle musikkelskere, livsnytere, dates, og romantikere.

Joe er en 7 x Grammy nominert r&b artist som universalt er hyllet som vår tids beste r&b ballade sanger. Han har solgt over 10 millioner album.

Joe har jobbet med artister/produsenter som Mariah Carey, The Neptunes, R. Kelly, Justin Timberlake, 50 Cent, Stargate, Diddy, Nas, Trey Songz, The Game og Mystikal. Han har også et dusin hit singler under beltet.

Ta turen :)



torsdag 21. oktober 2010

Fokus!!!

























             Ikke dra deg selv ned, ikke kast deg selv for høyt opp. Humør er en smittsom ting, vilje og kunnskap er en permanent inspirasjon. Livet er vakkert, smilet beskriver det. Veien er tung, problemer forteller det. Kjærlighet er komplisert jeg hører hjerter som hvisker ut. Suksess er en del av stress, kommer an på hva du legger fokus på, stresset eller suksesset i målet du oppnår. Et forhold som krangler hver uke, eller et forhold som har det kjærlig seks dager i uka. Klisjé: Er glasset halvfullt eller halvtomt?

Det er ingenting som heter å miste fokus, det er ingenting som heter å miste motivasjon. Jeg har mista noen ting i livet, og de personene eller gjenstandene du virkelig mister, får du aldri igjen tilbake (tankevekker).

Hva er vitsen med å ha fokus hvis du ikke skal fokusere, hva er vitsen med å ha lidenskap hvis den ikke skal brenne. Hva er vitsen med å ha en vilje, men fremstille seg selv i svakhet? Vilje og styrke utgjør et resultat, vilje og svakhet utgjør sippeunger. Jeg kan motivere, men til en viss grad. Jeg kan spille fotball mot en vegg, men også til en viss grad. Etter et punkt finnes ingen sympati, bare din evne til å overleve og ikke underkaste deg motgangen.

“Our deepest fear is not that we are inadequate. Our deepest fear is that we are powerful beyond measure. It is our light, not our darkness, that frightens us most. We ask ourselves, 'Who am I to be brilliant, gorgeous, talented, and famous?' Actually, who are you not to be? You are a child of God. Your playing small does not serve the world. There is nothing enlightened about shrinking so that people won't feel insecure around you. We were born to make manifest the glory of God that is within us. It's not just in some of us; it's in all of us. And when we let our own light shine, we unconsciously give other people permission to do the same. As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others.”

tirsdag 19. oktober 2010

Endelig, et torsdagskonsept!

Vi presenterer med en gladnyhet at hovedstaden endelig har fått et kult torsdagskonsept. Stedet er Fugazi, og bakgården er fylt opp varmelamper med koselig stemning for deg og dine. La dette bli din ukentlige avbrekk fra hverdagens rutiner, jobber, og pes. 

Som en åpning av det faste klubbkonseptet har vi Dj Cake bak platespillere og Oslos beste publikum til å gjøre dette til en uforglemmelig start på din nye favorittdag i uka. Cake lover dansevennlig musikk, gode melodier og masse glede:) Hold deg varm med Torsdagsklubben på Fugazi hver uke gjennom en kald vinter.


Vi har også gleden av å informere dere om at vi har fått med oss den fremadstormende og lovende DJ'en Sal (Kai Gundelach Mikkelsen), som stadig for mer og mer publisitet for sin variasjon og allsidighet! GLED DERE!

Kom gjerne tidlig, finn deg gode plasser, ta med noen ekstra venner, og gjør en helaften ut av det.

Endelig er det verdt å dra ut på en torsdag! 



fredag 15. oktober 2010

I ♥ U

Vi har vært venner i 8 år.  2920 dager. Fire, kanskje fem av dem som vi krangla. 4-500 av dem som vi lo til vi gråt. 1000 av dem bare i hverandres selskap gjennom vår unge alders utfordringer. Vi var i hundrevis av problemer, men kom oss alltid ut av det. Vi var mye uenig, men pleide alltid å kunne innse eller le av det. Jeg snakker om alle mine venner, mellom linjer, og ikke bare en.

De jeg ble kjent med ifjor, eller de jeg har kjent siden dagenes morgen. Vi er forskjellig men like, akkurat som mine fingre er forskjellig, sammen er de en knyttneve. Derfor er du min venn for alltid.

The best mirror is an old friend. George Herbert


Vi er sammen nå i vår tredje måned. 90 dager. Har hatt noen krangel, noen tårer, og noen timers stress imellom diskusjonene. Jeg har fått over 300 sms, for utenom noen av dem, så smilte jeg for enhver melding. Vi har delt ting som jeg aldri deler, vi har vært rusa, vært glade, vært morsomme. Vært dumme, nysgjerrig, oppdagende, lidenskapelige, følsomme. Vært åpne, glade og triste av samme grunn – at vi bryr oss. Vi har vokst, vi har krangla. Vi har holdt hender og beholdt varmen. Visse dager smiler jeg hele tiden, 12 timer, 43 200 sekunder. Det er en del smil. Så hvordan skal jeg la deg gå, når solstrålen er grunnen til at naturen vokser. Jeg vil ha deg i mitt hjerte for alltid, jeg håper det aldri knuser.

Things base and vile, holding no quantity, 
Love can transpose to form and dignity. 
Love looks not with the eye, but with the mind, 
And therefore is winged Cupid painted blind. 
William Shakespeare


I løpet av mitt korte liv har jeg erfart hva slags store følelser det er mulig å for et annet menneske. Tre måneders forhold(++), åtte års vennskap, flere års kollega. Det kan gå fort. Følelser er sterke, og blir sterkere med årene. Det er derfor ingen fortjener kjærlighet slik mødre gjør. Tenk deg graden av kjærlighet og sorg moren din sitter med når hun bekymrer seg. Når du klarer å gråte i flere dager over en kjæreste du har hatt i X antall år, er det noe å tenke på hvor mye moren din gråter. Det er sant at det finnes gode mødre og dårlig mødre, men selv den beste av oss blir den dårligste når forholdet går dårlig. 

I dag har moren min bursdag, jeg smiler men jeg gråter. Jeg ønska at jeg var med henne og ikke i senga, syk og ingen mulighet til å dra siden tante venter til imorgen. Så hvordan skal jeg finne meg selv i tvile på min mors kjærlighet, jeg vet det er mange der ute som gjør det når de krangler mye, nesten hver dag. Men det er ikke det som er viktig. Ingen elsker meg som henne. Jeg er min mors ryggrad og hennes eldste sønn, for alltid. Gratulerer med dagen Mamma <3

I'd like to run away From you, But if you didn't come And find me ... I would die. 
Shirley Bassey


Bloggen min har levd i tre måneder. 90 dager, og 4701 ord, og 25636 tegn senere innser jeg at hver av de 501 linjene er av kjærlighet til de jeg skriver til og for. Så hvordan skal jeg slutte å skrive? Med så mye innsikt, utsikt, refleksjon, inspirasjon. Selv om jeg ikke får en timeslønn, og selv om jeg bruker verdifull tid, selv om jeg føler at det blir for personlig til å legge ut til folk. Jeg faller ofte, når f. eks jeg ikke får drømmejobben eller resultatet jeg ønsker å oppnå. Hvorfor skal en artikkel, en misnøye, en skuffelse ødelegge for de tusen timer jeg har brukt på et tastatur i livet mitt. Slik forblir jeg en skribent for alltid. 

Så hva er grunnen til at man gidder. Hvorfor gidde å leve i det hele tatt. Hvorfor beholde et vennskap, hvorfor beholde en kjæreste, hvorfor fortsette lidenskap, og hvorfor ikke være sint på foreldre når de krangler med deg for ofte. Grunnen til å fortsette kalles for kjærlighet. På en eller annen måte så lar vi EN dag, 10 krangler, og færre misforståelser ødelegge for et hav av muligheter for fremtid, og i tillegg så kaster vi vann over fortidens magi. Så hvis du virkelig veier opp, hvis du virkelig tenker gjennom både positivt og negativt så tar det ikke lang tid å skjønne hva som er det riktige svaret. Så lenge det finnes kjærlighet, er det verdt det, alltid. 

The most powerful symptom of love is a tenderness which becomes at times almost insupportable. 
Victor Hugo

The courses of true love never did run smooth. 
William Shakespeare

tirsdag 12. oktober 2010

Ryan Leslie @ Rockefeller 14. Oktober (Torsdag)

Førstkommende torsdag besøker Ryan Leslie hovedstaden. Qualitytime presenterer det mangfoldige unge musikkgeniet som gleder seg til å besøke hovedstaden for å gjenskape fjorårets magi. Under kan du se bilder fra Ryan Leslies forrige konsert i Oslo. Stemningen var å føle på, musikken fylte salen med gode vibber og den etterlengtede konserten fylte forhåpningene til de glade oppmøtte konsertgåerne. Skaff deg billetter mens du kan ;) Foto: Aon R. Naqvi

søndag 10. oktober 2010

























Beklager til de jeg bør beklage til, dere vet hvem dere er, ikke glem hvem andre rundt dere er også. Jeg gjør feil, selv om jeg preker moral, etikk, rett og galt via mine ord. Dagens ord er en refleksjon, en refleksjon av meg selv. Problemet er at ”meg selv” trenger å høre en del ting for å komme på et rett spor iblant, det er lett å miste ledetråd. Det finnes folk som ber meg om å tro på mine EGNE ord iblant, kanskje smile litt jeg også, spesielt når jeg snakker så mye om det.

Jeg blir klein, seriøs, alvorlig, bryr meg, er bekymra, frustrert, irritert, virkelighetsjustert fordi at jeg lar ting gå inn på meg. De ordene noen sier til meg, spesielt om dem omhandler meg direkte, tar jeg seriøst. Jeg ser meg selv være en person jeg ikke vil være.

Ikke overdriv, men vær ærlig, og med ærlighet bør det forventes å takle en ærlig reaksjon. Så ikke spør meg hvorfor, ”hvorfor blir’u sånn a?”  Jeg vet at én kveld ikke definerer meg, men hvordan jeg definerer meg selv er ikke den personen jeg ser omverden tegne et bilde av. Noen ganger handler det ikke om meg ovenfor deg, men meg selv ovenfor mine egne handlinger. Klein på meg selv. Takk for inspirasjon. Deres utsikt er min innsikt. <3

Anyways, uten å bli carried away. Dagens dikt:
Faser, ansikt, innsiden og utsiden. Indre menneske, ytre menneske, selvbilde, striden. Tanker, problemer, frustrasjoner og utbrudd. Oppførsel, aggresjon, balanse, et utskudd. Jeg beklager, jeg smiler, har nedtur men opptur for livets motstand. Du forstår, du skjønner, du støtter, men er min motgang. Problemer, ingen unnskyldning, som en mann jeg innrømmer feil. Men mine feil får meg til å stå å skikke for lenge i mitt speil.

Jeg prøver, jeg sløver, jeg øver men føler jeg behøver en unna-manøver. Jeg berører andre, kjører over folk, sårer dem. De snakker, jeg er den døve. Jeg snakker, men har ingen stemme som en asylsøker. Prøver å øke min kunnskap, men spørsmål: hvordan skrive lydbøker. Jeg mener hvordan skrive så  de hører. Hvordan forklare, fordi jeg prøver. Hvordan beklage, jeg rører i maten mister lysten. Nøden. Verdens undergang, livets overgang, kveldens feiltag, reaksjoner, beinhard. Gjør meg myk, gjør meg varm, gjør meg kald, steinhard.

Så når jeg oppfører meg som en dritt; jeg sitter igjen og tenker. Grunnen til at jeg senker øyner og lenker meg fast til hvorfor og hvordan er fordi at jeg bryr meg såpass, for å si det enkelt. Krenker meg selv, en personlighet, en fase, jeg skriver motivasjons ord, dagens ord, hvem sitt ord? Gjør som presten sier, ikke som han gjør, jeg er et menneske som fortsatt gror. 

Så om du ser, hører, vurderer hvem jeg er; la meg vite, er dødelig nysgjerrig ha’kke funnet det ut sjæl. 

mandag 4. oktober 2010

Dagens sitat
























The greatest wealth is Wisdom; the greatest poverty is stupidity; the worst 
unso-ciableness is that of vanity and self-glorification; and the best nobility of descent 
exhibits itself in politeness and in refinement of manner. - Hazrat Imam Ali (AS)

søndag 3. oktober 2010

Jeg elsker søndager







































Helgens udyr sover mens uværet legger seg over hovedstaden. Jeg våkner til lyden av tusen drypp på utsiden av vindu. Tomt på den andre halvdelen av senga smiler jeg i vente om at søndagsnervene skal roe seg. Når jeg ser henne og all usikkerhet forsvinner med dagen. Fra helgens krangel til helgens høydepunkt, nedtur og opptur, glede, sorg, og alt annet en god dose alkohol gjør med hovedstaden. Alt er borte nå, endelig fred. 

...Jeg strekker ut begge armer. Lyden av slitne stemmer, høy latter, og favorittrøyk drar meg inn i stuen. Alle gutta. Det utveksles historier om gårdsdagen. Noen flaue, andre stolte. En slags større ro finnes i til og med den mest rastløse av oss.

Jeg legger meg i senga igjen, sitter på mac’en og reflekterer så kall det mitt speil. Et tastatur, søndagsro, litt angst, overdreven mat, gutta mine tidlig på dagen, hun kommer innom litt senere. Jeg lukker igjen øynene og senker skuldrene for første gang denne uken. Jeg elsker søndager.


Elsker du søndager? Send inn din beskrivelse av din søndag og bli vinneren av listeplasser og goodiebag fra Shit-store i Torggata.

Post i kommentarfeltet eller send mail: frilansjobb@live.no 

lørdag 2. oktober 2010

Håp


Med et smil når jeg våkner, er jeg som en svart flekk på et hvitt ark i en høstgrå hovedstad. Spesielt i dag når solen skinte var jeg glad, men jeg fant ut at det ikke hadde noe med solen å gjøre når jeg i det samme lys og varme hata på en mørk og kald verden. 

Når forventningene raste mot bakken fra de skyhøye ståsted, falt hode med blikket mot bakken. Du kan si at øynene bedrev matematikk måten det regnet på. Følelsen av å mislykkes. Et sted hvor jeg pynter på drømmer, setter på siste dekorasjoner og våkner til en stygg realitet, er det som et mareritt å begynne på nytt.

Vi faller, vi reiser oss, kollapser, vi bygger. La oss si at vi kolliderer med livet. De hevder at to gjenstander skapte jorda med en overmenneskelig kraft av en ukjent X, et stort smell fra tidens største kollisjon. De hevder at dette smellet skapte det som er så vakkert og avansert at vi ennå ikke klarer helt å forstå hvordan og hvorfor utviklingen skjedde. Så i dette livet med mye motstand, er det kanskje meningen at vi skal skape noe ut av våre daglige krasj. Skaperen skaper livets største metafor allerede i det første nanosekundet av tiden vi teller. Så min motstand er min storhet, min motstand er til for å skape min galakse av suksess. Min motstand skal skape noe vakkert. En fantastisk person sa en gang ”noen ting skjer virkelig for en grunn ass”. Disse simple ord reflekterer nok til å få meg til å smile igjen.

På en bra kveld skriver jeg om den verste dagen. Å miste håp er farlig, fra inspirasjon til motivasjon og energi finnes ikke uten håp. Hvordan skal du da gjøre noe med livet ditt uten kraften til å skape. Håp er forandring, forandring er håp. Hvis omstendighetene dine er håpløse så bli det håpet som forandrer på nettopp dette. Hvis du er skuffa, bedriv tiden med noen som får deg til å smile. Det finnes en kur for alt, og vi selv er som regel den største sykdommen. Ikke mist håpet.

Hope can be only for that which is to come, while about that which is passed there is only disappointment.