Håp

Med et smil når jeg våkner, er jeg som en svart flekk på et hvitt ark i en høstgrå hovedstad. Spesielt i dag når solen skinte var jeg glad, men jeg fant ut at det ikke hadde noe med solen å gjøre når jeg i det samme lys og varme hata på en mørk og kald verden. 

Når forventningene raste mot bakken fra de skyhøye ståsted, falt hode med blikket mot bakken. Du kan si at øynene bedrev matematikk måten det regnet på. Følelsen av å mislykkes. Et sted hvor jeg pynter på drømmer, setter på siste dekorasjoner og våkner til en stygg realitet, er det som et mareritt å begynne på nytt.

Vi faller, vi reiser oss, kollapser, vi bygger. La oss si at vi kolliderer med livet. De hevder at to gjenstander skapte jorda med en overmenneskelig kraft av en ukjent X, et stort smell fra tidens største kollisjon. De hevder at dette smellet skapte det som er så vakkert og avansert at vi ennå ikke klarer helt å forstå hvordan og hvorfor utviklingen skjedde. Så i dette livet med mye motstand, er det kanskje meningen at vi skal skape noe ut av våre daglige krasj. Skaperen skaper livets største metafor allerede i det første nanosekundet av tiden vi teller. Så min motstand er min storhet, min motstand er til for å skape min galakse av suksess. Min motstand skal skape noe vakkert. En fantastisk person sa en gang ”noen ting skjer virkelig for en grunn ass”. Disse simple ord reflekterer nok til å få meg til å smile igjen.

På en bra kveld skriver jeg om den verste dagen. Å miste håp er farlig, fra inspirasjon til motivasjon og energi finnes ikke uten håp. Hvordan skal du da gjøre noe med livet ditt uten kraften til å skape. Håp er forandring, forandring er håp. Hvis omstendighetene dine er håpløse så bli det håpet som forandrer på nettopp dette. Hvis du er skuffa, bedriv tiden med noen som får deg til å smile. Det finnes en kur for alt, og vi selv er som regel den største sykdommen. Ikke mist håpet.

Hope can be only for that which is to come, while about that which is passed there is only disappointment.