The unexamined life is not worth living - Socrates

mandag 15. november 2010

Dreamon - Never Be Another You

Wow, norsk rap blomstrer! What more can i say...?
































         
                 Livet er morsomt, så kall tårene et resultat av mye latter. For hver dag som går forstår jeg omgivelsene mine bedre. Omstendighetene snakker sjeldent ut om sitt egentlige "jeg". Det er derfor at når du gir for mye av ditt virkelige "jeg"  du møter flere vegger enn dører. Noen dører åpner seg, andre dirkes opp, og noen holder stengt som fengselgitter for sjeler. 

For at du skal slippe tidligere ut av fengsel må du oppføre deg riktig, slik at de ser forandringen i deg til å stole på at du fungerer i samfunnsbilde. Fengselsdøren er et symbol for tingene du ikke får oppnå, et symbol for det som holder deg på samme sted for lenge - en ting som hele tiden går galt. Hele livet bruker vi tiden på de dørene som er stengt,   for å oppnå neste nivå av tilfreds, alt du vil er å være fornøyd. Vi gir mer og mer av oss selv til den ene døren. Jeg åpner den idag, fordi ingen andre enn meg selv kan gjøre meg tilfredsstilt. Velvære starter innenifra. 

Når det blir vanskelig å finne lykken fra seg selv, søker vi det hos kjæreste, venner og familie. Dette er rettferdig like mye som urettferdig. Rettferdig fordi at de bryr seg om deg og derfor er de der for deg (it's only fair). Urettferdig når vi gir hele hjerte til en person og den skal bestemme eller ha for stor innflytelse på humøret, det blir slitsomt. HUSK! Du skal i graven alene, så lær deg å smile på egenhånd. Slik blir det lettere å smile for de du vil smile for, uavhengig av noens humør eller andre hendelser som ødelegger dagens flyt. Depresjoner starter også innenifra. 

De menneskene du ser deg selv i, er ikke et speil. Hvis du ikke begynner å bli ditt eget speil tar du deg nær av ALT, fordi at du tenker for mye på ordene de sier. Alt blir personlig, nettopp fordi at du er vant til at speilet sender en refleksjon tilbake. Bli selvstendig, og desto mer faen gir du i hva folk sier (en klype salt), jo lettere er det å være seg selv, jo lettere er det å smile når verden etterlater deg alene på en café med fremmede. 

Jeg sier alltid at menneskene rundt meg gir meg inspirasjon til hverdagen min, det ble bare litt feil når jeg tok inspirasjonen ufiltrert. Det jeg mener er at du må kverne kaffebønna før du drikker den, å spise den direkte skaper kvalme. Ta til deg hva folk sier, men hakk det i biter før du svelger det som en del av din realitet. Det var som en god venn sa til meg i helga når jeg ble sur over noe fullstendig unødvendig, som eeegentlig ikke var et problem: - Mannen, inte vara en bitch! (Shout out: Ali Wali)

Så hvis verden er kald, hvorfor skal du la folk ta utnytte av varmen din. En kald skulder! Men denne gangen handler det om å gi seg selv den skulderen for å ikke bli opphetet og brenne seg. 

C'mon Son!

Dagens ord er en kommentar til meg selv, så velkommen til min dagbok... tankebok... min historie?

tirsdag 9. november 2010







































Dagens ord er deg!

Du er mot faren din på en viss måte, annerledes enn måten du er mot broren din, annerledes enn hvordan du er mot kompisen din. Du snakker ikke likt til moren din som du snakker til venninna di. Så akkurat nå ser jeg ingen grunn til at noen skal heve stemmen, snakke piss, hevde noe om min hverdag eller bestemme hvordan jeg er. Fordi at sånn snakker du ikke til meg.

Forskere påpeker at menneskers ego er blitt større. Det å ikke klare å se ting fra andre sider av  en sak eller legge seg flat på en ydmyk måte lenger. Mennesker var undertrykt, men når trykket ble hevet var det noen som ble ekstreme.  De tenker for høyt om seg selv, og føler at andre er selvsentrerte når de selv ikke blir satt i sentrum av andre mennesker. De føler at de sjeldent gjør feil, så de unnskylder seg sjeldent. De føler at det er bare sånn de er, så de tråkker over andre mennesker med det som en unnskyldning. Jeg så en dokumentar av en seriemorder som hevdet at drap var en del av hans groteske sekt, og det var bare sånn han var. Rettferdiggjør det!

Atferd. Slutt å oppfør deg som en drittunge og ikke heng deg opp i ting. Slutt å oppfør deg som en tispe, og ikke gråt over de mindre ting i livet. Psykologer, eller andre slags spesialister kalt for vanlige mennesker, føler og sier at; å sørge er viktig. Ikke hold det inne, men get over it. Så la vennene dine bli oppgitt og få nedtur, så lenge du sørger for oppturen.

Ikke tro at du er bedre enn noen på grunn av inntekt, utdanning eller navn, du er ikke bedre enn personen jeg ser uten alt annet rundt deg. Ikke utfordre lykken til venner fordi at de ikke er i samme båt som deg lenger. Folk gjør ting med livet, kanskje det er på tide at du reiser deg fra ræva og gjør noe med livet du også. Ikke dra andre ned. Deres lykke er deres lykke, ikke alltid din. Å være glad for noen vil si å være glad for noen uavhengig av din fortjeneste eller fordel i det hele. Jeg hater folk som hater folk ved å si at ”han/hun forandra seg”. Forandre seg er det ikke alltid bare EN person som gjør, det gjorde du også, hvis ikke er du underutvikla eller bare veldig naiv med lite innsikt.

Å ta ting personlig kan være positivt og negativt. Er det negativt blir det en krangel, er det positivt er det en forandring. Velg en. Forandring er viktig, og hvis du helt ærlig tror at du ikke trenger en forandring fordi at du bare ”er sånn”, kan du like så greit legge deg i en kiste under bakken. For livet du lever er verdt å leve. Når du lever så lærer du, og når du lærer så forandres du. Bare ikke forandre deg selv som person, husk hvor du kommer fra, men bli heller en bedre versjon av deg selv. Ingen av oss er perfekte, det vil si at vi kan forbedre oss. 

mandag 1. november 2010

Dagens innsikt.

























Livet er en vakker kvinne, en vakker kvinne er en velsignelse, en velsignelse er et privilegium, et privilegium er en ære, ære er en følelse, en følelse er en del av deg. En del av deg vil være likt, en del av deg vil være mislikt, så la oss si at det bare er en del av livet. Så om du ikke føler deg i ett med den vakre kvinnen kalt livet, må du kanskje vise henne mer kjærlighet, passe på henne, gjøre noe for henne, la henne vokse, slik at hun kanskje blir en varig del av deg. Det verste er å se en vakker kvinne bli urettferdig behandla. Hvordan behandler du livet?

Livet er en vakker strid, en strid er motgang, motgang er frykt, frykt er en svakhet. Å overkomme en svakhet er en styrke, styrke er makt, makt er muligheter, muligheter er håp, håp er fantasi, fantasien er dine tanker, dine tanker er dine ord, dine ord er dine handlinger, dine handlinger er den du er. Striden skaper deg.

Livet er vanskelig å definere, fordi at en definisjon er endelig. Jeg kan ikke si deg hva livet er, men jeg kan alltid prøve å formidle hvordan det er noen ganger. Min identitet er ikke endelig, ikke ennå. Så hvordan skal du definere meg? Mennesker er redde for usikkerheter, kanskje derfor vi er så sårbare, så flinke til å definere noe som det absolutt. "Det er bare sånn det er..." Så fort du slutter å definere deg selv, jo lettere vokser du inn i personen du er i samsvar med den du vil være. Hvordan skal jeg bli en sterk person hvis jeg allerede har definert meg som svak? Hvordan skal jeg finne håp hvis jeg definert meg selv som håpløs? Og hvordan skal jeg stå på mine egne bein hvis jeg ser på meg selv uten en ryggrad? Det er som å si du er mett når du sulter. Forandringen skjer i hodet først. 

Spørsmål er nøkkelen til kunnskap, ignoranse er nøkkelen til fordommer, krangel, og misforståelser. Ignoranse er definert som mangel på kunnskap om noe. Kunnskap er ikke faktaene i en historiebok, men din intelligens i forhold til å overleve et liv der du tilpasser omstendigheter og utvikler deg til det beste utifra det. Intelligens i forhold til å vite hva du skal si og hva du ikke skal si. Hvordan du skal la deg påvirke og ikke. Hvis du ikke visste bedre så var du ignorant, om du visste bedre; er det noe galt med moralen din, måten du tenker på, personen du er.  

Dette er dagens refleksjon. :)