Humørsvingninger

Jeg smiler. Fordi at solen skinner gjennom mitt vindu, oppå mitt tak, på mitt ansikt, i mine øyner, reflekterer i speilet og gir meg følelsen av å ville stå opp. Følelsen av å ville være produktiv, kysse de jeg er glad i, le av de som bærer hat. Selv om kulden kryper inn under dyna, er det søndag og jeg våkner opp. Opplagt. Glede.

En av mine bestevenner dro meg med på trening, på veien hjem snakka vi om fremtiden. Hvem vet om det finnes en fremtid. Han sa: Jeg gir ganske faen i alt, jeg vil bare ha lykke. Jeg smilte og følte viljestyrken i gleden hans. Mine brødre gir meg mot.

Penger ruller inn, jeg jobber hardt, tunga ruller ut, jeg slikker et papir, og bena på bordet. Hun smiler, jeg smiler, jeg liker å leve. Jeg drar ut, møter venner, ler mye, sover godt. Helger, dager, netter, uker. Jeg skriver, jeg flyter. Inspirasjon, motivasjon. Meditasjon, refleksjon. Aggresjon i form av attraksjon til et bedre liv. Det er fint å dagdrømme igjen.

Så om du ser meg smile, og du lurer på hvorfor. 

Jeg gråter. Fordi at verden er kald. Flyten av livet fryser ned, dypfryst, iskald og jeg sklir. Faller. Det er vanskelig å stå opp noen ganger. Telefonen min ringer, men jeg svarer ikke. Med for lite bevissthet på tilværelse tripper tankene omkring et sted mellom kjærlighet og hat. Det blir vanskelig å skjule, slåss mot, eller forfalske. Følelsen av tomhet. Når du jobber et helt liv mot noe som ennå ikke er oppfylt og noen prøver å tråkke over deg. Jeg tråkker i salaten som metter magen. De spør hva som er galt - ”Ingenting, virkelig! det går bra, jeg tenker på noe helt annet” er det eneste jeg kan si.

Søster, bror, far, mor. Kompis, bekjent, busssjåfør som kjente Pappa, kantinedame, lærere, elever, overdoser, døde, Larvik, hjemby, arr. Levende men fortsatt borte, bekjente til ukjente, venner til fremmede, fremmede til fiender - savn, minner. Da ting var simplere, da kjærlighet var enklere, da penger var ukepenger fra en sliten far etter jobb. Bøter, krangler, regninger, fiender, venner, familie, gjeld, feiltag, sjanser, muligheter, idioti, alibi, jobb, psyken, religionen, Allah -14 masomeen. Samme guden vi alle tror på, men de ser så annerledes på meg fra deg. Blodslinjer, samvittighet, paranoia for kjærlighetens makt, frykten for å bli såra, faktumet at man har blitt det. Vårens pil. Årer. Frys. Tårer.     ”Smil.”         Verden ser. (!)

Det finnes mange ting å tenke på. Hvis livet er en berg og dalbane med humørsvingninger så husk belte, det er lett å falle utpå.

Så om du ser meg med blikket retta mot bakken, og du lurer på hvorfor.