The unexamined life is not worth living - Socrates

søndag 13. mars 2011

























De sier at det er synd. Fordi at vi smiler, men ikke sammen. Fordi at vi vokser, men fra hverandre. Vi drømmer, og våkner opp alene. Vi tenker på hverandre, men ikke på samme måte lenger. Fra tanker til ord og videre en realitet. Når begynte vi å tenke annerledes? Allmektige tid som kan forandre hvordan vi tenker, hvordan vi ser ut, puster og leger sår. Selv den forandres. Og som et klokkeslett, så er det noen ting som går rundt og kommer tilbake. Men som en dato er det noen ting som passerer og forsvinner. Når en bra kveld ender lurer jeg på om den kommer tilbake. Når følelser gjør meg kald, lurer jeg på om de kommer tilbake.



















På et tog til Larvik. For å få en følelse tilbake, drar jeg til stedet jeg våkna for å få perspektiv på drømmen jeg flytta vekk for oppnå. Jeg var aldri en skribent når jeg dro herfra, alt jeg visste var at jeg skulle gjenspeile det jeg ser og føler. Alt jeg har er en penn, for noen bærer den ingen verdi om den ikke er av diamanter. Jeg ser et budskap, et talerør, mine tanker. For alt jeg vet har blekket beskrevet mer av meg enn det et speil noen gang har, for alt jeg vet ville jeg vært en annen person uten den. Jeg fant ut at jeg skulle deles disse tanker, dokumentere verden jeg ser, for hvem vet når den forandre til noe ugjenkjennelig. Tid, venner, familie, ekser, blikk, rykte, glede, sorg, varme, kulde, dette sekundet, denne dagen, denne kjærligheten. Jeg griper det så godt jeg kan, for hvert øyeblikk jeg kan. For hvem vet om jeg aldri får denne følelsen tilbake. 
















Når jeg tapper meg selv for ord med livsfilosofier så lurer jeg noen ganger på om det finnes flere igjen. Men om ikke lik, gjenvinnes inspirasjonen. Kanskje det er det som får meg til å sette pris på det, for jeg vet aldri om/når det forsvinner eller kommer... Hvis skribenten i meg virkelig er der så lenge jeg lever, så hva blir mine siste ord? Jeg vet ikke når jeg skal dø. Og det holder flammen i meg til å gjøre hvert ord like viktig. Hver dag like viktig, for jeg har lært at når kjærlighet ender, kommer det aldri tilbake på samme måte. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar