Nok en natt...

Nok en natt ligger jeg å tenker. Jeg er først for trøtt for å se på film, holder på å sovne, men likevel så faller jeg aldri i drømmenes verden. Velkommen til Desember 2010. Jeg står opp, rister på hodet, tar opp en røyk og står og skikker ut av vindu til en av mine eldste og mest trofaste venners rom. Han bor i sentrum Larvik.

I dag leste jeg horoskopet mitt. ”Du skal ikke hjem igjen”. Horoskopet siterte fra en bok. Konseptet av boken er at du kan gå tilbake til ditt opprinnelsessted og gjenoppleve fortiden tiden din på et sted du føler at du har vokst i fra. Boken handler om å finne seg selv.

Jeg står fortsatt å skikker ut av vindu.

  

                   I en hundre meters avstand ser jeg en park. En gang i livet mitt var jeg postmann. Tre lørdager i måneden våknet jeg 0500, dusja, spiste, kjørte med pappa ned på postsentralen, og sorterte post i to timer. De neste 3-6 timene bedrev jeg på å sykle gjennom alle årstider opp og ned Larviks verste bakker. Din lokale postbudvikar. Jeg satte meg alltid ned i den samme parken på postruta mi, her pleide jeg å se årstidene forandre seg fra måned til måned. Jeg skrev det ned, fordi at jeg syns at forandringen var interessant.

Selv om horoskop kalles å være en ”cold reading”, som beyr ”ord generelle nok til å berøre det mest tifeldige i livet som en spådom på fremtid”, så traff det meg. I det jeg snur meg rundt fra tanken, smiler jeg. I dag legger jeg meg med innstillingen om å se tilbake på fortiden min, på besøk til hjembyen min, stedet jeg starta å bli den jeg er. Målet er å lære av forandringen min, og ikke minst finne meg selv, finne noe jeg føte ble borte de siste dager.

Forandring. 

               En person veldig nær meg skal inn i fengsel med en dom på 4,5 år. I ”våre” dager betyr det tre år, 8 mnd = 1 fengselsår. Jeg møtte denne personen for 10 minutter i går, for det var ikke mer tid. I dag starter han sin forandring. I dag skal han inn i fengsel. Dagen før julaften, vekk fra sin kone, sin familie, sine venner og sine to uskyldige barn; uvitne på verdens press. Vitne på hvordan denne verden får oss til å bli, men uvitne på hvorfor og hvordan. I dag er det flere som går gjennom en forandring.

Jeg legger meg i natt med tanken på forandring jeg også. Hvordan jeg vil forandre livet mitt, og hvordan det vil påvirke de rundt meg. En ting fengselsfuglen sa til mannen som var fengslet av seg selv: De sier at du ikke kan glemme hvor du kommer fra, så forandringen skjer fordi at det som har skjedd ikke kan bli ugjort. Bare ikke la fortiden bestemme nåtiden. Men når det gir sin dom, spør deg selv om det var verdt det. 

Vi konsentrerer oss om å bli ferdig. Ferdig med å tenke på noen, tiden bak lås og slå, generell fysisk og psykisk smerte. Vi vil bare gjøre tiden våres og gå videre. Ikke overkjør problemene dine med støy og alt annet. Du blir ikke "fri" av å glemme, du blir fri av å lære. Hvis ikke er du alltid slave til å havne på samme løype. Dårlig vaner er vonde å vende.