Godt Nytt år!

Jeg tar dype åndedrag.

Hvert åndedrag etterfølges av at jeg mister pusten når jeg tenker på positive og negative erfaringer fra året som har passert. Jeg ser tilbake på folk som fikk meg til å smile, gråte, grynte, le. De som motiverte, inspirerte, og irriterte.  Uansett, til tross for hva slags erfaring det var, så lærte jeg mye.

Jeg takker gud for at vi overlevde nok et år. Tid er som en gave, en gave som leger sår, en gave du kan bruke på de du bryr deg om, og som et bilde som vi ser tilbake på er minner skapt av tiden vi ser tilbake på. Så kjære skaper, gud, jeg takker for muligheten til å se en ny dag inn i et nytt år. Jeg takker for ny jobb, nye erfaringer, opplevelser, minner og mennesker.

Med all prat om minner tenker jeg selvsagt mye på venner og familie. Jeg har ikke satt nok pris på dere som jeg føler jeg burde. Dette gjelder slutten av 2010. Jeg falt i en periode, og en grop som ble vanskelig å grave seg ut av. Jeg trakk meg tilbake fordi at sanden fra min egen grop dro andre ned i søla. Jeg beklager og vil bare si at jeg elsker dere. Jeg takker for de skuldrene som var der når dagene var tyngst, de ryggradene som løftet meg når min egen svikta, og de armene som gav meg en klem i glede. Dere vet hvem dere er. Og det beste av alt er hvordan jeg ser den dere er,  dere betyr verden.

Jeg ser på livet som fullt, men jeg ser på meg selv som tom, en mulighet til å fylles. Jeg ser at verden er vakker, men jeg vet at det vakre kan være stygt, utseende og indre. Jeg vet at fremtid er lys, og jeg forstår at for å få en ny dag må det bli mørkt iblant, så jeg smiler med en klump i halsen. Jeg løfter tunge steg, for jeg vet at motstand styrker beina, neste steg. Jeg har lært, men ikke alltid akseptert. Jeg har f. eks lært om kjærlighet men jeg har også lært om hat. Jeg har ikke kunnet akseptert koblingen mellom de begge. Hat, kjærlighet, begjær, avstand. Jeg har ikke kunne akseptert hvor kald verden er, jeg har ikke kunne akseptert falske mennesker, men jeg har lært hvem de er.

Jeg har lært enormt mye, men jeg er glad for at dette året er ferdig. Den siste måneden i året tok jeg meg tid til å bli ferdig med de tingene som hang over meg. Halvstekt mat smaker ikke godt, ain’t no such thing as halfway crooks, ingenting halvveis i livet funker. Du kan ikke leve og angre. Men likevel kaster vi oss inn i situasjoner vi ikke liker. Når du gjør  et lovbrudd så tenker du aldri på at du egentlig bare kaster deg selv i fengsel. Akkurat på den måten så ønsket jeg aldri noen noe vondt, jeg ønsket ikke å havne i de tanker, men med respekt for meg selv var valgene mine nødvendige. Jeg liker ikke, men jeg angrer ikke. Jeg er bevisst. Jeg er ikke dum. Men jeg føler, og derfor er jeg.

Kjære gud, ta godt vare på oss i 2011, takk for et lærerikt år. Godt Nytt år!